Jeg lærer visst aldri.

Hvis jeg ett år er tidlig ute med julegaver, så glemmer jeg meg året etter. Da er jeg panisk med de gavene jeg lager, for ikke å snakke om dem jeg skal kjøpe rett før julen kommer. Kakebakst henger over meg som en tvangstrøye og jeg synes alt er et unødig stress som gjerne skulle vært unngått. I år jer jeg treig med det meste, og nå sitter jeg ENDELIG med noe håndsøm etter å ha halt fram symaskinen i dag.
Jeg var våken halv fem, så etter middag måtte jeg bare gi meg og sove litt middag. Men så kom jeg igang med noen sømmer som manglet på ett og annet.
Uka har flydd uten at jeg har rukket å blogge; tirsdag var vio g svømte etter middag og T var kommet hjem fra Japan, så jeg hygget meg i henne selskap om kvelden. I går var jeg ute med strikke-kafe-damene og spiste middag. Vi ble 13 stykker- og maten var god og latteren satt løst, så en fin kveld var det. Men det som henger over meg av praktiske gjøremål ligger liksom og lurer under overflaten hele tiden. Sånn burde det ikke være…  Det meste av det tullete stresset mitt er nok i hodet. Jeg lærer visst aldri..

Her et lite glimt fra Lucia dagen på mandag.

Advertisements

About lisbeth58bula

Teacher, mother of two tenage girls, married to a Canadian hubby, currently living in my home country Norway. I knit, crochet, do needlepoint,draw,read, listen to music,laugh a lot- and talk!
This entry was posted in Uncategorized and tagged . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s